Ikke alt skal utfordres, noe må forstås.

Jeg mener at terapi handler om å finne de riktige perspektivene til riktig tid. Noen ganger trenger vi å få belyst noe vi aldri tidligere har sett fra en annen vinkel. Andre ganger trenger vi å bli utfordret på hvordan vi tenker, hvilke mønstre vi gjentar og hvilke sannheter vi har skapt om oss selv og verden rundt oss, men det betyr ikke at alt skal utfordres.

Noe må vi lære oss å akseptere

Noe må vi sørge over

Noe må vi gi slipp på

Og noe må vi kanskje våge å nærme oss, selv om det vekker ubehag eller frykt.

"Kunsten ligger i å forstå forskjellen"

Det er ikke alltid riktig å utfordre et menneske som allerede kjemper med seg selv. Noen ganger er det viktigste å skape forståelse og trygghet. Andre ganger kan nettopp tryggheten gjøre det mulig å stille spørsmålene som åpner for forandring.

For meg handler terapi derfor ikke om å bruke én bestemt metode på alle mennesker eller lete etter én løsning som passer til alle historier. Det handler om å forstå mennesket foran meg, situasjonen det står i og hva som faktisk kan være nyttig akkurat der og da. Noen ganger handler utvikling om å endre måten vi tenker på. Andre ganger handler det om å endre måten vi handler på. Og noen ganger handler det om å slutte å bruke kreftene våre på å kjempe mot noe vi ikke kan kontrollere.

Vi må kunne skille mellom det vi kan påvirke, det vi kan utvikle, det vi trenger å møte og det vi må akseptere.

Min oppgave er ikke å bestemme hvilken vei et annet menneske skal gå. Den er å bidra med perspektiver, spørsmål og utfordringer som kan gjøre det lettere å se egne muligheter og begrensninger. For det finnes ingen universell oppskrift på menneskelig utvikling. Det finnes bare mennesker med ulike historier, ulike forutsetninger og ulike behov.

Og kanskje begynner den viktigste endringen nettopp der: Når vi slutter å lete etter én løsning på alt, og i stedet begynner å undersøke hva akkurat denne situasjonen krever av oss.